Malinois (Mechelaar):

De som kjenner oss vet at vi har en stor forkjærlighet for Schaferhunder (fra såkalte brukslinjer) og ikke minst Malinois. I 2006 bestemte Anders seg for å anskaffe seg en Malle-gutt. Etter ganske mange måneder med undersøkelser, bestemte han seg for å bestille og senere hente A'Muck aka "Patron" fra Blacknecks kennel i Kalmar, Sverige. Selv om vi elsker å leve med og trene denne type hunder, er det ikke slik at vi ukritisk mener at de passer for alle brukere eller formål. Heller tvert i mot. Ingen bør anskaffe seg hund uten å nøye ha tenkt gjennom om man har forutsetninger for å ta vare på og trene opp den hundetypen man ønsker seg. Det er vår oppfatning at de som vurderer å få seg en Malinois bør være særlig bevisst på hvilken type hund det er før man tar den endelige beslutningen. Herunder det store aktivitetsbehovet og andre mentale karakteristika. Litt ut fra egne erfaringer og litt ut fra andres erfaringer og synspunkter har vi nedenfor prøvd å lage en kort innføring om hundetypen Malinois.

Historie og bakgrunn:

Malinoisen ( på folkemunne"malle") er en variant av belgisk fårehund med varmrød, tett og kort pels og sort ansiktsmaske. De opptrer reellt i en rekke fargevarienter, helt fra sort til lys gyllen. Det er en populær bruks- og tjenestehund, som opprinnelig har fungert som gjeterhund i hjemlandet Belgia.

 

Det er ikke helt sikkerhet omkring hva som har dannet det "genetiske opphavet" til de belgiske fårehundene. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårehunder, andre at de er et resultat av lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til blant annet Belgia på 1200-tallet.

 

På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

 

I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det endel uenighet om de ulike variantene, men man endte til slutt opp med å dele inn hundene i 3 definerte varianter etter pelstype, korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.

 

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk navnet Groendal, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av variantene. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk). Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

 

(Kilde: Wikipedia)

Rasestandarden:

Rasestandarden kan du rett og slett laste ned ved å trykke her:

RASESTANDARD FOR BELGISKE FÅREHUNDER

NB! Husk at en rasestandard ikke er det samme som en katalog eller prospekt som detaljert beskriver og garanterer egenskapene til hunden.

Malinoisens anvendelse og mentalitet/psyke:

Mallene har i Norden i de siste årene blitt mer og mer vanlig som tjenestehunder for politi og forsvar, hvor de brukes både som patrulje- og søkshunder mm. Norsk folkehjelp har over mange år anvendt maller som minesøkshunder. Det er også flere maller i Norske redningshunder enn for 10 år siden. Mange som driver med hundesport, det være seg det nordiske bruksprogrammet (NBF/SBK), IPO/RIK/RSP og lydighet har også malle. I Belgia, Frankrike og for så vidt resten av Europa har mallene i generasjoner i stor grad vært brukt i såkalt ringsport. Ringsport består kort fortalt av en lydighetsdel, en hoppdel og en del med "bitearbeid"/kontroll. Ringsportmiljøet i Norden må betegnes som lite, men har hevdet seg svært bra i "mondio-ring" internasjonalt(mondio=verden).

Den økte bruken av malionoisen kan nok til en viss grad forklares med at det er en rase som har hatt god helse sammenlignet med f.eks. Schæferen. Mallene skal også ha relativt lett for å aklimatisere seg, hvilket betyr en del for enkelte type tjenester. Fysikken er nok imidlertid langt fra hele forklaringen på malinoisens økning. Det sier seg selv at mange individer av denne hundetypen må vise mentale trekk som gjør dem egnet for den ovennevnte bruken.

Svenskene har gjennom www.genetica.se over flere år registrert, sortert og publisert et svært stor antall resultater fra mentalbeskrivelser, såkalte MH-tester. Det har vært gjort og gjøres et beundringsverdig arbeid i nabolandet. For oss kan denne kunnskapen være nyttig for å klarlegge de generelle tendensene i en rasens mentale trekk og utvikling. På offentlige sider har vi funnet MH-diagrammene til tervueren, groendaler, malinois og schafer.

          (Groendal)                                     (Tervueren)

               (Malinois)                                       (Schæfer)

Alle skivene er resultat av gjennomsnittet av de verdiene som er fremkommet av mentaltester som er gjort av et stort antall individer. Det å få seg hund er ikke som å kjøpe bil! Man kan med andre ord ikke legge til grunn at et individs mentale trekk samsvarer med gjennomsnittet. Det man imidlertid kan si er at ovennevnte viser relativt store forskjeller mellom de verdier som er observert innad blant de Belgiske fårehundene. Malinosene skiller seg bl.a. ut med høyere verdier på jakt- og kamplek, bitt og nysgjerrighet, samt med lavere verdier for redsel.

Også sammenlignet med gjennomsnittet for Schæfer er forskjellene påtakelig. Til det må imidlertid bemerkes at statistikken ikke skiller mellom tester foretatt av hunder fra "utstillingslinjer" og "brukslinjer". Det må formodes at brukslinjene har tendenser som er mer lik Malinois.

MH-diagrammene kan IKKE leses slik at Malinoisen er en generellt bedre hundetype enn de øvrige. Det kan leses slik at gjennomsnittet av de testede Malinoisene viser en større tendens for egenskaper og trekk som noen ønsker og leter etter. Egenskaper som andre ikke vil ha og helst vil unngå. Det går ikke bare på hva man skal bruke hunden til, men også det miljø man har rundt seg, hva man liker å jobbe med og flere andre faktorer.

Statistikk kan alltid diskuteres og det er langt fra alle mentale verdier som kartlegges gjennom en MH-test. Men vi mener at ovennevnte på en god måte iallefall dokumenterer at Malinoisen typisk ikke egner seg som en ren hus- og familiehund. Men vil du ha en kamerat som alltid vil være med, alltid er klar til å leke og arbeide - gjerne mer enn du selv - ja, da snakker vi.

Det kan videre være verdt å merke seg følgende synspunkter, som synes å være ganske gjengs blant de som har stor erfaring med Malinoisen:

- mange maller kan ha problem med å selv "finne roen" og må derfor læres å slappe av

- mange maller har en tendens til å ødelegge sko, gardiner og annet de får tilgang på dersom de kjeder seg (hvilket de ganske fort gjør) - et bur og positiv tilvenning til det kan derfor være en god ting.

- hvis du er blant dem som ikke vil drive kamplek med hunden din, bør du kanskje vurdere en annen type hund. De fleste maller elsker kamplek og tar gjerne selv initiativ til det titt og ofte. Denne lysten til kamplek er en uvurdelig kilde for motivasjon og belønning, som kan og bør brukes til noe positivt.

- trening og opplæring basert på fysisk korrigering/straff gir svært ofte sterkt uønsket effekt (hvilket for så vidt gjelder alle hunder, dog med forskjellige virkninger).

- den tidvis ekstreme leken kan også være verdt å hensynta når du skal velge og instruere figuranter til rundering, søk i bygg m.m. Ikke alle figuranter og treningskamerater syns nødvendigvis at lek med mallen din vil være kveldens høydepunkt..... På samme måte som med Schaferen, Rottweiler m.fl. kan mange være skeptisk til å være figuranter i utgangspunktet - hvilket sjelden gir bra figurantarbeid.

- enkelte maller kan være fysisk "bøllete" i leken og møteprogrammet sitt, noe man bør ta hensyn til bl.a. når de skal være sammen med barn.

Vår anbefaling: Før du bestemmer deg for rase bør du ta kontakt med flere som har den rasen, spesielt noen som bruker hunden på samme måte som du har tenkt. Du bør også prate med folk i miljøet som er kritisk til hunderasen, de kan komme med kommentarer som gir nyttige innspil på hva du må jobbe med. Få råd med hensyn til valpekjøp, oppdretter og opplæring. Følg gjerne rådene også :-). Delta aktivt i miljøet en stund før du kjøper deg valpen. Man lærer mye hund av å være figurant eller rett og slett bare se på og gjøre seg opp egne tanker.

MED ENTUSIASTISK HILSEN KINE OG ANDERS

www.katterat.no